Reiseblogg fra Travellerspoint

Sihanoukville eller snickersville. Alt ettersom...

Cambodia

sunny 32 °C

Bussen dro fra ko chang 7 paa loerdags morgen. Jeg forsov meg maksimalt, men jeg rakk det akkurat. Trang liten minibuss som kjoerte oss til en ferje som skulle ta oss til thailand. Jeg hadde ikke spist frokost og det var ingen mat aa finne. Magen hadde det IKKE godt..
Av baaten, paa en ny minibuss. Denne var virkeig mini mini minibuss! kankje 10 seter, men plass til 5 og vi var 15 mennesker inni den! Paa tom mage, fyllesyk, varm og troett, var ikke dette veldig ideelt!
Jeg vet ikke hvor mange ganger vi skifta buss og baat foer vi kom til grensa til cambodia.
Naar jeg da gikk ut av minibussen paa grensa var det en mann som spurte hvor vi skulle, mens han lastet sekkene vaare i en trillebaare og trilla den til passkontrollen.
Foerst maatte vi staa i koe for aa faa stempel i passet for vi hadde forlatt thailand, saa maatte vi staa i koe for aa faa stempel i passet for at vi hadde kommet til cambodia. Jeg holdt alltid et oye med denne mannen som hadde sekken min og passa paa at han ikke dro noen steder.
En mann kom opp til meg og spurte meg om passet mitt og begynte aa fylle ut visum oeknaden min for meg. Alt han gjorde kunne jeg gjoere selv, men han lot meg ikke. Maatte signere her og der og betalte 1200 baht. som da er ca 240 kr. og da var alt gjort. Naar jeg da satte meg i bussen paa andre siden av grensen og hadde kasta sekken inn, sier en mann "now you have to pay me!"
Da viser det seg at jeg maatte liksom betale denne mannen som hadde tatt sekken min i trillebaara si, for han hadde trilla den over den 20 meter lange grensa. Jeg trodde det bare var serice, eller at jeg kanskje ikke hadde lov aa baere den selv...?
Nei, vi nektet, jeg og hun andre, for han hadde jo bare TATT sekken vaar. Vi hadde ikke spurt han om denne tjenesten. Og, en NY mann kom aa saa det samme . "you need to pay me.." For han hadde fylt ut visum skjemaet mitt??? Jeg trodde jeg ikke kunne gjoere det selv!
Hadde jeg hatt andre lapper i pengboka mi enn 1000 baht, saa hadde jeg sikkert betalt de, bare for aa slippe diskusjonen. Fy faen for et mas det var! de ville ikke gi seg, og sjaafoeren vaar ville ikke kjoere foer noen av oss betalte de. Dette var jo jobben dems...

Jeg hadde aldri sett for meg at en grense kunne se saann ut. Ville kyr og hoens som flaksa rundt, mennesker overalt som ville selge deg billige sigaretter, selge barna sine, og selge alle slags tjenester. Ingen system.

Vi kjoerte buss i noen timer til og kom fram til en liten "by" som heter Krong ko kong hvor vi var noedt til aa finne ett sted aa sove fordi bussen gikk ikke videre foer morgenen etter til dit jeg skulle.
Jeg var aa gikk rundt i denne byen for aa se om den hadde noe spennende aa by paa.
Siden jeg hadde blondt haar og var den eneste i hele byen med blondt haar, ble jeg plutselig kjendis. Barn kom opp til meg for aa ta bilder av meg og for aa ta paa haaret mitt. Veldig sjarmerende foerste gang, men 2.3.4.5.6.7.8. gang, ble det sitsomt.
Mange smaa butikker lang veien og alle solgte tusen tusen vis av kilo vasemiddel og sigaretter. det var liksom det de hadde. Umulig aa finne toalettpapir for ekselmpel. Jeg maatte laane meg en sykkel og sykle til andre siden av byen for aa finne dopapir.
og der, ved siden av dopapiret, i hylla, sto det Nivea Whitening. Jeg trodde foerst det var tannkrem, for hva ellers skal man bruke whitening til? Joda.. huden.
Som vi har hjemme, selvbruningskrem, har de blekemiddel til huden. Og naa naar jeg har sett det, legger jeg merke til hvor mange som egentlig bruker det her nede. Det ser IKKE bra ut, og det kan umulig vaere bra for huden.

Sykla gjennom et marked paa veien hjem og lukta fra det markedet er svidd fast i hjernen min. Raatten fisk og gamle groennsaker overalt. Barn som loeper rundt og kaster doede krabber paa hverandre og midt i hele greia, er det noen som er nede i et hull i jorda for aa fikse kloakken. Delikat...

Den kvelden laa jeg bare paa rommet mitt hele kvelden og leste mens jeg ble kompis med to gekkoer i taket mitt.
Lengre ut paa natten ble jeg akkutt syk og ble liggende paa et skittent bade gulv resten av natta.
Bussen til sihanoukville dro klokka 7 og det var kanskje noe av det vaerste jeg har vaert med paa.
Feber, oppkast, diare, 35 varmegrader, ingen frokost og aaaaaltfor trangt. Vi maatte kysse noen elver paa veien. Og her har de akkurat begynt aa bygge broer, og de er ikke ferdige enna.
Ut av bussen, med sekken paa ryggen, ombord paa en stor flaate sammen med 20 andre, over elva, inn i ny buss. Ut av bussen IGJEN, paa en ny flaate, inn i en ny buss..
den siste bussen vaar var en god buss. med air-con og en karaoke skjerm faktisk som spilte musikk. Men skjermen var altfor liten til at man skulle klare aa lese sang teksten.

Naar vi kom av bussen her i sihanoukville kastet menn seg over oss og skulle kjoere oss dit vi ville for 10 dollar. 10 DOLLAR!?!?
Hahaha! Vi lo bare og gikk. Jo lengre vi kom, jo billigere ble drosja..
saa sliten og nedbrutt som jeg var, tok jeg det foerste og det beste. 7 dollar natta, som da er ca. 48 kroner. Med en liten tv og eget bad. Ikke saa verst.
Ble liggende der helt til i dag. Maa finne et apotek slik at jeg blir litt bedre slik t jeg faar sett litt av denne byen alle har snakket saa mye om.

Daarlig start her i Cambodia, og haaper virkelig det ikke er SAA ille her egentlig.

KLem fra tante reisende mac.

Skrevet av Pleym 21:21 Arkivert i Kambodsja Tagged backpacking

Innholdsfortegnelse

Vær den første som kommenterer.

Du må være medlem av Travellerspoint for å reagere på denne reiseblogg.

Enter your Travellerspoint login details below

( Hva er dette? )

Hvis du ikke er Travellerspoint medlem kan du gratis bli medlem.

Bli medlem av Travellerspoint